Eksistensialismen

Eksistensialismen er grunnlagt av Søren Kirkegaard og senere utviklet av A. Heidegger og
J. P. Sartre.

Viktige stikkord i forståelsen av coachingprosessen: a) Hva et menneske gjør med sitt liv,
måten det lever på, blir bestemmende for hva og hvem de er.

b) Nødvendigheten av autensitet (ekthet og troverdighet). Fokus settes på de
meningsfylte handlinger i ens eget liv, at disse er ekte og ikke falske. Vi lever ikke som
brikker i et spill, i stedet må vi ta aktivt del og gjøre vårt liv til noe spesielt, til det vi vil det skal være. Vi må ha mot til å være.

c) Valg og forpliktelser. Vi blir i hele vår tilværelse utsatt for valgsituasjoner. Det å velge, det åtørre å våge seg ut i det ukjente og samtidig ta konsekvensene av sine valg, blir her vesentlig.

Fenomenologien

Fenomenologien omtales bl.a. av Torgeir Bue i hans bok ”Pedagogisk veiledning” fra 1973. Menneskelig adferd kan en observere og prøve å forstå på flere måter. En kan iaktta et annet menneske for kortere eller lenger tid og på den måten få kjennskap til dets adferdsmønster.
Men en kan også observere seg selv, sitt eget tanke- og følelsesliv, sine handlinger og motiver, og dette gir også kjennskap til menneskelig adferd.
 
En tredje måte kombinerer det å se utover og det å se innover og går kort sagt ut på å gjøre
bruk av den adferdsviten en har og så tenke seg inn i et annet menneskes situasjon. En prøver
å se verden omkring seg, og særlig de problemene en annen har, med andres øyne. En må  prøve å se, høre, tenke og føle som ham. Da må en fri seg fra alle tendenser til å dømme,  kritisere og vise uvilje mot vedkommende, og la ens empati gå i retning av den andre personen.
En slik måte å forstå og nærme seg et annet menneske på, kalles fenomenologisk forståelse.

Denne forståelsen er særdeles viktig i coaching hvor målet er vekst og utvikling. Det fenomenologiske feltet er noe som er unikt for hver enkelt person. Det er et system av mangfoldighet av inntrykk, fornemmelser og erfaringer som miljøet gir en, og av alle de behov, impulser, verdier og trosoppfatninger som lever i ens sinn eller indre verden. Det  fenomenologiske felt er de briller vi ser oss selv og verden omkring oss gjennom. Dette må  enhver coach ta hensyn til. Ønsker vi å forandre en persons adferd, må hans fenomenologiske  felt forandres, og dette kan bare vedkommende selv gjøre.

Humanismen

Med humanismen forstår vi en livsbetraktning som fremhever det spesifikt menneskelige ved
hver enkelt person som noe enestående og verdifullt. Humanismen bygger på en helhetsforståelse av mennesket og har en dyp, grunnleggende respekt for det enkelte  menneskets integritet. Det forutsetter at hvert enkelt individ er ansvarlig overfor seg selv og  andre. Humanismen vektlegger ideene om eget ansvar, egne valg og personlig frihet.

 Alle mennesker:
 - har verdi i seg selv, er unike og fortjener respekt
 - har både evne og rett til å finne sin egen vei
 - kan velge sine egne verdier
 - kan være konstruktive og ansvarlige
 - kan hamle opp med egne følelser, tanker og adferd
 - har potensial for personlig vekst og utvikling

Det du er i dag er et resultat av dine egne valg og beslutninger.

Konstruktivismen

Denne retningen har den sveitsiske filosofen og biolog Jean Piaget (1896-1980) som sin
fremste eksponent. Det vi lærer og opplever er i følge han ikke noe speilbilde av den ytre
verden. All stimulering blir ”silt” eller tolket gjennom våre etablerte kunnskaper og forestillinger.

Læring skjer ikke ved at et passivt individ påvirkes av en aktiv ytre stimuleringskilde, men ved
at individet selv velger ut, tolker og tilpasser stimulering til sitt ”eget” system. Læring er
resultat av hva mennesket gjør med stimuleringen, og ikke et resultat av hva stimuleringen gjør med mennesket. Vi konstruerer vår egen subjektive kunnskap. Det skjer en vekselvirkning mellom selve påvirkningen og det mennesket gjør med påvirkningen.

Piaget forklarte læring bl.a. med utgangspunkt i begrepene assimilasjon og akkomodasjon.
Assimilasjon: innebærer at virkeligheten tolkes ut fra den kunnskap eller de ”skjemaene” vi har fra før. Vi ”forklarer” det nye ved hjelp av det vi kan fra før.

Akkomodasjon: vil si å justere og forandre de kognitive strukturene (skjemaene) når disse ikke  er tilstrekkelige for å ”forstå” virkeligheten omkring oss. Akkomodasjon er å revidere sine oppfatninger. Det kan innebære en helt ny tolkning, men det kan også føre til en utdyping eller utvidelse av vår forståelse.

Assimilasjon og akkomodasjon er komplementære (utfyllende) prosesser som løper side om
side i vår kognitive utvikling.

I motsetning til Piaget som var opptatt av enkeltindividets utvikling, vektla russeren Lev
Vygotsky (1896-1934) at barn, unge og voksne lærer mye av hverandre, og at en del skjer bare
i kommunikativt samvær med andre mennesker. For Vygotsky var det viktig at den lærende var
i en sosial læringssituasjon. Vygotsky er den kanskje viktigste talsmann for den sosiale konstruktivismen som vektlegger at hvert menneske har en proksimal utviklingssone. Dette
betyr at alle mennesker har en uutnyttet sone som kan utnyttes i samspill med andre

Vygotsky argumenterte for gruppe- og teamarbeid og samarbeidslæring. Vi konstruerer vår kunnskap sammen med andre. Skal vi overføre dette til coaching, kommer vi tilbake til Sokrates og dialogen: Læring skjer i møtet mellom ulike forståelser og fortolkinger.

Kilde: R. Angeltveit, P. J. Evjen, R. Haugen 2002